Om Griffonen

Griffonen stammer fra en svært gammel belgisk rottehund (Chien Barbu som betyr skjegget hund). Rasen er avbildet på kunstverk allerede i første halvdel av 1400-tallet. Dagens Griffon er et resultat av innkrysning av forskjellige raser. Det er en del spekulasjoner på hvilke raser, men man vet med sikkerhet at Affenpinscher, Dvergpinscher, Mops og King Charles Spaniel er blandet inn. På denne måten har man oppnådd kort snute, den runde hodeformen og den livlige personligheten til rasen. Ett annet resultat ble at det også dukket opp korthårede valper i kullene. De korthårede valpene ble i en periode fjernet som uønskede individer. Etter hvert fikk man heldigvis opp øynene for de flotte kvalitetene til de korthårede valpene. Det ble bestemt å godkjenne dem under navnet Petit Brabancon. Pr i dag er det tre varianter av Griffon. Petit Brabancon som finnes i fargene rød, sort og sort/tan, Griffon Belge som er strihåret og finnes i fargene sort og sort/tan, Griffon Bruxellois som er strihåret i fargen rød. Det avles på kryss av variantene og d.v.s at man kan få alle variantene i ett og samme kull.

Rasens storhetstid var rundt 1890. Da flyttet Griffonene fra stallene og inn i adelen. Dronning Henrietta Maria av Belgia drev oppdrett i stor skala. Også dronning Astrid av Belgia har drevet oppdrett av rasen (1905-1935). På slutten av 1800-tallet og frem til ca 1914 ble det eksportert mange Griffons til USA og England. Rasen var nær ved å bli utryddet i sitt hjemland under 2. verdenskrig. Den ble bygget opp igjen stort sett av en kennel, som var Mlle Warzee’s kennel: du Clos des Orchidees. Rasen har dessverre aldri gjenvunnet sin popularitet, og er i dag å anse som en «liten» rase.

Tidligere ble Griffonen både hale- og ørekupert, kupering er nå heldigvis forbudt i størsteparten av Europa.

Griffon Bruxellois, Griffon Belge og Petit Brabançon er forskjellige bare gjennom pels og farge”
To av rasene (bruxellois og belge) er strihårede (definert ved skjegg), mens Petit brabançon er glatthåret. Bruxellois er alltid rød, eventuelt noe “sotet”, altså røde med noe svart. Belge er sort, black/tan eller en mellomting av rødt og sort med varierende mønster, annerledes enn black/ tan. Petit brabançon kan ha alle de nevnte farger.

Griffon er en generell sunn og frisk hund, men også i denne rasen opptrer enkelte sykdommer. Man kan ikke si at rasen har spesielle problemer/sykdommer som er mer fremtredende enn andre, men det som utpeker seg på statistikken er øyeskader, patellaluxasjon og økt forekomst av urinstein. Mer om helse kan du lese i vår RAS, som du finner på våre og NKKs hjemmesider.
Griffon skal være en robust, glad, aktiv, fysisk utholdende og godtfungerende hund. Interessert i mennesker. Griffon skal ha åpne frie luftveier. Det er en rase som lever lenge, ikke uvanlig med 14-16 år. Det er lite kjente allergier, lite puste- og øyeproblemer (tross fokus på kortsnuteproblematikk).

Rasen har gode bruksegenskaper, men det er ikke mange i Norge som utnytter seg av hundens iboende muligheter, kanskje på grunn av dens størrelse.
Rasen ansees som meget lettlært og kan med fordel anvendes til lydighetsarbeid. Rundt århundreskiftet ble den i Europa ofte sett i sirkustelt som en morsom og oppfinnsom sirkushund. Enkelte eiere deltar på rallylydighet og agilitystevner, noe vi anbefaler flere å prøve, siden rasen er meget lærevillig og interessant å jobbe med.

Pels:
De strihårede variantene har stri terrierpels som må trimmes (nappes) omlag to ganger i året, eller rulleres, det vil si at man napper etter samme modell, men litt og litt slik at hunden aldri er helt nednappet. Såfremt de strippes, røyter de ikke, og strippingen kan lett foretas av eier med litt tålmodighet. De glatthårede har minimale krav til pelspleie, men røyter til gjengjeld på vanlig måte. Mange velger å stusse faner, først og fremst på hale, for å gi et mer velstelt inntrykk.

Øynene:
Inkludert i daglig stell er å følge med på at støv/hår/rusk fjernes fra øynene om det legger seg der, for eksempel med en våtserviett eller en fuktig bomullsdott/bomullspad. Griffon skal ikke ha overskuddshud i ansiktet, men dersom enkelte hunder har folder hvor hud ligger mot hud, er det viktig å holde dette rent og tørt.

Nese:
Enkelte hunder kan ha overskudd av tørr hud på nesebrusken, i de fleste tilfeller er det nok å bløte opp det tørre med fett, leppe pomade eller liknende, og fjerne det overflødige.

Ørene:
Bør sjekkes jevnlig, særlig om hunden har tunge /lavtsittende ører slik at eventuelt behov for renhold følges opp.

Klørne:
Som med alle miniatyrhunder er det viktig at klørne klippes jevnlig om hunden ikke sliter ned klørne selv.

Kort oppsummert er Griffonen en sosial og familevennlig rase. De er lærevillige, allsidige, lojale og morsomme. Med et apelignende ansikt som sjarmerer de fleste. Mye hund i en størrelse, som er håndterlig for de fleste.

Ta gjerne kontakt med oss for mer info 🙂